Allergisjokk på Halloween, serverer du «safe candy»?
-Spørsmål om erstatningsansvar etter Halloweenfeiring
Å feire Halloween har de siste årene blitt stadig mer populært, også her til lands. Det er ikke lenger bare barn og unge som gjør seg flid med kostymer og sminke denne dagen. Også voksne tar stadig større del. Både ved å kle seg ut selv og gå på jakt etter «knask eller knep» med barna, men også ved å tilby mer og bedre godterier («knask»), eller by på skumlere overraskelser («knep») til de som skulle oppsøke dem på døra, kvelden den 31. oktober. De juridiske implikasjonene ved å skremme og gi fødevarer til mer eller mindre tilfeldige barn, er det tilsynelatende ingen som tenker over. I det følgende vil vi forsøke dette.
Feiringens fødeland, USA, er også kjent som hjemlandet for de mer eller mindre berettigede sivile søksmål. Derfor overraskes neppe de fleste av at det finnes rikelig med amerikansk rettspraksis om nettopp skader og erstatningsansvar i forbindelse med feiringen av Halloween.
Ser man nærmere på hva slags saker som har blitt behandlet i amerikansk rett skjønner man fort hvorfor. For eksempel måtte en videregående skole i Boston, i 2011, betale over 100 000 dollar i erstatning til en tenåringsgutt. Årsaken var at han hadde åpnet døren på oppfordring fra sin lærer, for å så bli så skremt av hva han så at han spratt i været, snublet, deretter falt og knuste kneskålen sin. Kanskje ikke så overraskende, ettersom han åpnet døren for en maskert mann bevæpnet med en påslått og bråkende motorsag.[1]
På den mer komiske delen av skalaen, kan en sak fra New York i 2010 nevnes. I saken hadde saksøkeren stevnet produsenten av klovneskoene han hadde brukt på Halloween. Han anførte annet at den store størrelsen på skoene hadde fått ham til å snuble og skade seg, og at de derfor var farlige. Hvorvidt vedkommende vant frem med søksmålet, vites dessverre ikke. Kanskje ikke så overraskende var kvinnen ikke profesjonell klovn. [2]
Heldigvis er vi langt fra amerikanske tilstander her hjemme, både med hensyn til de rettslige forutsetningene for søksmålskulturen der borte og omfanget av Halloween-feiringen. Men de faktiske hendelsene som ligger til grunn for søksmålene vil kunne være like aktuelle her, som der.
Blant annet har forekomsten og medieomtalen av ulike typer allergier eksplodert de senere årene. I forbindelse med Halloween har «safe candy» blitt et begrep i USA, og det finnes en landsdekkende kampanje som oppfordrer folk til å tilby annet enn godterier og matvarer som «treats».
Det er derfor naturlig å stille spørsmålet om man holdes ansvarlig dersom noen skulle få en allergisk reaksjon av godteri man har delt ut på Halloween, også etter norsk rett.
For å ha krav på skadeerstatning må blant annet grunnvilkårene om at skadelidte har lidt et økonomisk tap, og at skadevolderen kan holdes ansvarlig, være oppfylt.
Det må nok kunne antas at det kun i de færreste tilfellene av allergiske reaksjoner vil medføre noe økonomisk tap for den skadelidte, slik at erstatningskrav utelukkes allerede som følge av at det første grunnvilkåret ikke er oppfylt. I forbindelse med mer alvorlige reaksjoner kan det nok likevel ikke utelukkes at vedkommende kan lide slikt økonomisk tap. For eksempel ved at den allergiske reaksjonen gjør at vedkommende må bli tatt med i taxi til legevakten. Alvorlige reaksjoner kan også føre til sjokk og livstruende pustevansker.
Skulle det være slik at en reaksjon faktisk gir opphav til en erstatningsbetingende skade i form av et økonomisk tap, er det imidlertid ikke nok for at man kan avkreves for erstatning. I tillegg må man kunne holdes ansvarlig. I norsk erstatningsrett finnes flere ulike ansvarsgrunnlag, hvorav uaktsomhetsansvaret trolig er det mest kjente og aktuelle i denne sammenheng. Spørsmålet blir da om du som har levert ut godteri til barn som har kommet på døren, på jakt etter godteri, har opptrådt uaktsomt. Vurderingen må gjøres konkret og i lys av hvilken aktsomhetsnorm som er relevant ut fra omstendighetene.
Av betydning for aktsomhetsnormen vil det selvfølgelig være relevant at de som er på jakt etter «knask eller knep» frivillig deltar aktiviteten, og har som intensjon å skaffe seg godterier. Det vil nok dog være en forventing om at det tilbys mer eller mindre vanlige godterier, og dersom man tilbyr kjøpt godteri vil dette vanligvis være merket med innhold og allergener, og hvis innhold ellers uansett vil være kjent blant allergikere. Dersom man skulle ønske å tilby hjemmelagde godterier, kan det være grunn til å være mer varsom.
For eksempel vil det neppe være så lurt å lage sjokoladekuler stappet med for eksempel så mye gluten, egg, melk, nøtter og peanøttsmør som mulig, for deretter å dele dem ut uten å opplyse om innholdet av allergener. Dette var selvfølgelig et overdrevet eksempel, som trolig krysser grensen for uaktsomhet over i forsettet, og som i så fall også vil kunne være straffbart. Det er nok de færreste som ville tenkt at dette eller noe tilsvarende ville vært en god ide. Den årvåkne leser vil også kanskje innvende at også butikkjøpt godterier kan inneholde allergener, eller at barna selv og deres foreldre uansett må være nærmere til å bære ansvaret for allergiske reaksjoner som skyldes godterier de frivillig har mottatt og spist denne dagen.
Et slikt synspunkt er selvfølgelig legitimt, og særlig relevant for de som har en kjent allergi. Det vil sannsynligvis få større vekt, jo mer kjent og alvorlig allergien er. I slike tilfeller vil foreldrene til barna selv ha et ansvar. Barn med alvorlige allergier bør generelt ha fått opplæring i tegn, symptomer og nødvendig behandling av allergiske reaksjoner, og ikke minst fått regler og rutiner for å unngå slike, hvilket dets egne foreldre har ansvaret for. Videre vil, og bør, slike barn normalt ha en sprøyte med adrenalin (EpiPen) lett tilgjengelig, for nødstilfeller. Foreldrenes generelle omsorgsplikt vil således være et moment av betydning i vurderingen av hvorvidt noen kan holdes ansvarlig for å ha forårsaket en allergisk reaksjon hos noen de ha omsorgen for. Dertil kan det det spørres om ikke de spesielle omstendighetene akkurat denne dagen medfører at kravet til slike foreldres aktsomhet skjerpes. Svaret på det må nok være «ja».
Selv om risikoen for mer eller mindre uberettigede søksmål neppe vil nærme seg det av halloweenfeiringens hjemland med det første, så kan det like fullt være grunn til å spare det hjemmelagde «knasket» til andre anledninger.
Og skulle man på liv og død måtte dele ut hjemmelaget godterier denne dagen, det være seg for å forskåne andre mot farlige syntetiske tilsetningsstoffer, eller spre all den glede som er å finne i godterier lagd av mer «naturlige» ingredienser, så gjør man nok uansett lurt i å opplyse om innhold og spesielt allergener.
