Denne søndagen i advent tenner vi to lys. Det kan noen ganger være et for mye.
At vintermånedene er den tiden av året det oppstår flest branner i norske hjem, er ikke overraskende. Vi holder oss mer inne og behovet for oppvarming generelt er høyere enn resten av året. I tillegg har nok nordmenn en høyere forkjærlighet for å hygge seg med fyring i peis og bruk av levende lys enn andre nasjonaliteter, og spesielt i julemåneden desember. [i]
Per innbygger har vi Europas høyeste forbruk av levende lys. I 2004 forårsaket de 49 boligbranner. Sammenhengen mellom hygge med stearinlys og juletider bekreftes av statistikken fra Direktoratet for samfunnssikkerhet: ca. 15% av alle dødsfall som skyldes brann har skjedd i desembermåned. [ii]
Temaet brannsikkerhet går igjen i media år etter år, og da naturligvis også i forbindelse særlig med julefeiringen. I disse gjengis og (ofte) repeteres praktiske råd for å redusere risikoen for brann. Mange slike råd vil for de fleste fremstå som ganske åpenbare. «Ikke bruk levende lys sammen med brennbare juledekorasjoner», og «ikke hell vann i smultgryta» er gjerne råd som går igjen.
Skulle man være så uheldig å oppleve brann i forbindelse med bruk av levende lys, vil det den mest alvorlige konsekvensen åpenbart være at liv går tapt. Om det ikke skulle gjelde en selv, så vil man etter omstendighetene kunne holdes både strafferettslig og erstatningsrettslig ansvarlig for uaktsom dødsforvoldelse, jf. Strl. § 281. Selv om nordmenn forbruker ca. 17 millioner stearinlys denne måneden, er heldigvis den statistiske risikoen for å oppleve brannfølge omtrent like lav som sannsynligheten for å vinne i lotto. [iii]
Likevel bør man neppe hvile på laurbærene av den grunn. Etter brann- og eksplosjonsvernloven § 42 annet ledd, vil man like fullt kunne straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder, dersom man ikke utviser tilstrekkelig aktsomhet ved gjennomføring av aktiviteter som kan føre til brann, jf. forskrift om brannforebygging § 3 første ledd (populært omtalt i domstolene som «FOBTOT»). Men hva vil det egentlig si å utvise tilstrekkelig aktsomhet i forbindelse med stearinlyshygge?
Selv om sakens faktum var annerledes, kan noe veiledning hentes fra den umiddelbare klassikeren «Hårføner-dommen» i HR-2017-1977-A. I saken hadde skadevolderen brukt en hårføner til å tine et frossent vannrør, ved å stikke den inn gjennom et lite hull i en sjakt for å tine røret. At vedkommende ikke hadde kontroll på hva som befant seg innenfor hullet tilla Høyesterett stor betydning i aktsomhetsvurderingen, og konkluderte med at den konkrete handlingen ikke bare var uaktsom, men grovt uaktsom.
Nå er det vel neppe slik at mange ville funnet på å gjøre det samme med levende lys, og heller ikke vil det være særlig egnet for julehygge. Like fullt gir dommen veiledning i det at et sentralt moment ved aktsomhetsvurderingen vil være hvilken mulighet man har for å vurdere sannsynligheten og skadepotensialet den brannfarlige aktiviteten vil ha. Et av våre rettslig funderte brannvernråd denne desember, vil derfor være å sørge for å kunne kontrollere risikoen både før, under og etter lys tennes. For eksempel kan det være hyggelig å la barna tenne stearinlys, men et godt stykke fra aktsomhetsnormen vil det være å sende husets yngste ut med IKEA-posen med stearinlys, fyrstikker og ansvar for å dekorere rommet, for å overraske kona før hun kommer hjem fra jobb.
Saksforholdet i lagmannsrettens dom, referert i LB-2011-130551, ligger betydelig nærmere førjulstidens stearinlyshygge. Tiltalte ble der funnet skyldig i overtredelse av nettopp brann- og eksplosjonsvernloven § 42, jf. § 5 for uaktsom omgang med stearinlys. Tingretten hadde før anken presisert at selv om det ikke var funnet tilstrekkelig veiledning for å fastslå aktsomhetsnormen etter de nevnte bestemmelser, så var det alminnelig kjent at det å forlate et brennende stearinlys uten tilsyn er brannfarlig. (En takk rettes tingretten for at dette synspunkt nå har rettskildemessig forankring.) I saken hadde imidlertid ikke den tiltalte bare forlatt lyset en kort stund, men dertil forlatt leiligheten for å overnatte annetsteds. På den annen side var det i den konkrete saken slik at stearinlyset var plassert på en slik måte at den løse plasten stod i fare for å «ville kunne falle nedover flammen». Å forlate leiligheten uten å forsikre seg om at lyset var slukket i en slik situasjon var uaktsomt.
Lagmannsretten var ikke helt enig. Ikke bare var det uaktsomt, men heller grovt uaktsomt å forlate et brennende stearinlys på denne måten. Konsekvensen for tiltalte, som hadde anket saken, ble at han ikke bare ble holdt strafferettslig ansvarlig for uaktsom stearinbruk, men måtte i tillegg finne seg i å få forsikringsutbetalingen sin forkortet med 10%. Vilkåret for at forsikringsselskaper skal kunne kreve regress i disse tilfellene er nemlig høyere enn for å kunne straffes.
Dersom vi på bakgrunn av dette skal utlede noe rettslig fundert råd for stearinlysbruk, og mer generelt, så vil det trolig måtte være at «er du i tvil, så er du ikke i tvil – sjekk heller en gang for mye, enn en gang for lite», for å formulere det så juridisk spissfindig advokater er kjente for å helst gjøre.
Med ønsker om en trygg adventstid.
